Lyngen kirke i 1775

 

I 1770 reiste en kommisjon rundt og besiktiget kirkene. Av kommisjonrapporten går det fram at de finner ”Lyngs Capel” for lite og anmoder om at det alt samme år bør oppføres en ny korskirke. ”Den gamle Kirkes tømmer eller dets verdi, komme den nye Kirke til Hielp”. I følge ”Lyngs Capes Regnskabsbokl” går det fram av førsel i 1775. ”Bygget ny Kirke for ca 230 Rdr.: den gamle kirke solgtes for 16 Rdr.

I kommisjonsrapporten går det fram at tømmeret til kirka allerede var kommet til Lyngseidet i 1770. Det var proprietær Johan Hysing som bekostet 40 tylfter furutømmer til en verdi av 65 riksdaler. I skiftebrevet etter Johan Hysing og hans hustru setter arvingene som betingelse at det for kirkas penger blir anskaffet en messehagel med giverens initialer. Den nye korskirka ble bygget i 1775  på sin nåværende plass.

Det var ei kirke med to like lange skip, langskip og tverrskip som krysser hverandre på midten. Hver av armene i korset er like lang.

Korsformen brukes særlig som symbol på Kristendommen og den kristne kirke.
Et slikt plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i Jerusalem som danner et kors. Kirkeplanen finnes i store deler av verden.

Lyngen kirke er ført opp i norsk sen-rokokko med laftede vegger og saltak

Mange av kirkene på 1600- og 1700-tallet ble bygd som laftede korskirker. Korsplanet var vel egnet i forhold til lafteteknikken. Problemet med korsformen i de etterreformatoriske kirkebygg var den manglende synskontakten mellom benkene i tverrarmene og alteret i koret. På 1800-tallet ble langkirkeformen igjen den dominerende planformen for kirkene i Norge.


Langskipet øst vest er 17 meter mens tverrskipet nord sør er 16,5 meter. Grunnmuren er av gråstein og har en tykkelse på 80 cm. Høyden er fra 20 til 80 centimeter over terrenget. Kirka ble sannsynligvis bygget med vinduer som i Skjervøy kirke. Hvert vindu var rektangulært og hadde 16 ruter delt i 4 felt. På langskipets østre side var det sannsynligvis et våpenhus.

Kirka hadde ikke utvendig kledning

Taket er et åstak av barket rundtømmer som er laftet inn i gavlveggene og de 4 tømmerveggene over åpningene fra midtrommet til korsarmene. Åstaket bærer et bordtak av over- og underliggere. Takene var tekket med spon som ble tjærebredd.

Opprinnelig hadde Lyngen kirke en takrytter midt på kirka. Innen arkitekturen er en takrytter et lite kirketårn som ”rir” på kirketaket. Et tårn er fundamentert direkte ned til grunnen, mens en takrytter hviler (rir) på selve takkonstruksjonen. Takrytter med spir var vanlig på kirker på 1700-tallet.

I noen tilfeller kan takrytteren inneholde kirkeklokker. I Lyngen ble klokken fra 1747 ikke plassert i takrytteren, men i en støpul ved siden av kirka. En støpul er en frittstående, tårnliknende konstruksjon, som kan være åpen eller innkledd og som skal bære kirkeklokkene. Støpul er vanlig ved mange av våre stavkirker.

Innvielsen av den nye kirka fant sted først tredje søndag etter påske i 1775. Det var prost Irgens som foretok den høytidelige vigslingen. Kirka ble ikke helt ferdig før i 1780, og den første offisielle utnevnte sogneprest i Lyngen Elias Schønning Dreyer holdt sin første gudstjeneste i kirka på første pinsedag i 1782.

Kilde: Lyngen kirke 250 år