Kirkegårdsvedtekter

VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I LYNGEN KOMMUNE

Gitt i medhold av lov av 7. Juni 1996 nr 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd ( gravferdsloven ) § 21

Vedtatt av Lyngen menighetsråd den 29. Mai 1997

Godkjent av Nord Hålogaland bispedømmeråd den 11.11.1998

§ 1 Kirkegårdstilhørighet
Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen, forutsatt at de ikke gravlegges i en annen kommune.

Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i et annet sokn eller annen kommune mot slutten av livet.

§ 2 Fredningstid og festetid
Fredningstid for urnegraver er 20 år

Fredningstid for kistegraver er 60 år

Festetida er 20 år

§ 3 Feste av grav
Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av etter søknad til kirkelig fellesråd for ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Når festetider er ute kan gravstedet festes for nye 20 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården. Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Fester plikter å melde adresseforandring.

§ 4 Grav og gravminne
Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje 3 måneder etter gravlegging av kiste. I mellomtida ordner kirkegården med et merke hvor avdødes navn settes på

På nytt festet gravsted plasseres gravminne sentralt i bakkant av gravstedet.

§ 5 Plantefelt
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.

Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.

Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinskant som flukter med terrenget omkring.

§ 6 Plantemateriale
Planter, kranser og liknede materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.

§ 7 Stell av grav/Blomsterfond
Enhver gravfester eller ansvarshavende for frigrav har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal til såes av den ansvarlige eller festeren eller blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen. Kirkelig fellesråd v/ blomsterfondet kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling.

§ 8 Gravlegat/blomsterfond
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil Blomsterfondet overta ansvar for planting og stell av graven. Gravlegatet forvaltes av Blomstefondets leder som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.

Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt. Skulle det være midler igjen av legatet når tida er ute, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården. Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

§ 9 Bårerom
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er kirkegårdsbetjeningen uvedkommende.

§ 10 Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver. Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.

Gravferd


Alt har si tid – også døden. De fleste knytter sterke, men ofte ulike følelser til møtet med døden. Likevel vil mange ha et ønske om å ta avskjed og til å ta fram minne enten for å gjøre eget liv rikere – eller å avslutte en historie.

Gravferd betyr mye for et reelt følesmessig avslutning med den døde. Sammen med båreandakten og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferden gi sørgetiden en god start. Gravferden kan gi sorgen en retning som i sin tid og på ein individuell måte omdanner sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med, mulighet til å markere gravferden som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.


Gravferd er en seremoni knyttet til at noen er død. Den er ofte bygd opp rundt det å gi slipp på levningene til personen, for eksempel ved at de blir lagt i en grav eller kremert. En gravferd kan i mange tilfeller ha religiøst innhold, men det finnes òg sekulære seremonier knyttet til døde. Gravferden kan brukest til å minnes den avdøde på, og kan være en viktig del i en sørgeprosess.

Tekst: Wikipedia.